Hvordan oppdage kjernen i en høyfrekvent transformator? Folk som kjøper kjernen til en høyfrekvent transformator er redde for å kjøpe en kjerne laget av materialer av lav kvalitet. Så hvordan skal kjernen oppdages? Dette krever forståelse av noen deteksjonsmetoder for kjernen av enhøyfrekvent transformator.
Hvis du vil finne ut kjernen til en høyfrekvent transformator, må du også vite hvilke materialer som vanligvis brukes til kjernen. Hvis du er interessert, kan du se nærmere på det. Det finnes mange forskjellige typermyk magnetiskmaterialer som brukes til å måle magnetiske egenskaper. Fordi de brukes på forskjellige måter, er det mange komplekse parametere som må måles. Det finnes mange forskjellige målinger og metoder for hver parameter, som er den viktigste delen av måling av magnetiske egenskaper.
Måling av DC magnetiske egenskaper
Ulike myke magnetiske materialer har forskjellige testkrav avhengig av materialet. For elektrisk rent jern og silisiumstål er hovedmålene amplitude magnetisk induksjonsintensitet Bm under standard magnetisk feltstyrke (som B5, B10, B20, B50, B100) samt maksimal magnetisk permeabilitet μm og tvangskraft Hc. For Permalloy og amorf match måler de initial magnetisk permeabilitet μi, maksimal magnetisk permeabilitet μm, Bs og Br; mens formyk ferrittmaterialer de måler også μi ,μm ,Bs og Br osv. Hvis vi prøver å måle disse parameterne under lukkede kretsforhold kan vi selvsagt kontrollere hvor godt vi bruker disse materialene (noen materialer testes med åpen kretsmetode). De vanligste metodene inkluderer:
(A) Effektmetode:
For silisiumstål brukes Epstein firkantede ringer, rene jernstenger, svake magnetiske materialer og amorfe strimler kan testes med solenoider, og andre prøver som kan bearbeides til magnetiske ringer med lukket krets kan testes. Testprøvene må være strengt avmagnetisert til en nøytral tilstand. En kommutert likestrømforsyning og et slaggalvanometer brukes til å registrere hvert testpunkt. Ved å beregne og tegne Bi og Hi på koordinatpapir får man de tilsvarende magnetiske egenskapsparametrene. Det har vært mye brukt før 1990-tallet. Instrumentene som produseres er: CC1, CC2 og CC4. Denne typen instrumenter har en klassisk testmetode, stabil og pålitelig test, relativt billig instrumentpris og enkelt vedlikehold. Ulempene er: kravene til testere er ganske høye, arbeidet med punkt-for-punkt-testing er ganske vanskelig, hastigheten er langsom, og den ikke-øyeblikkelige tidsfeilen til pulser er vanskelig å overvinne.
(B) Koercivitetsmålermetode:
Det er en målemetode spesialdesignet for rene jernstenger, som kun måler materialets Hcj-parameter. Testbyen metter først prøven og reverserer deretter magnetfeltet. Under et visst magnetfelt trekkes den støpte spolen eller prøven bort fra solenoiden. Hvis det eksterne slaggalvanometeret på dette tidspunktet ikke har noen avbøyning, er det tilsvarende omvendte magnetiske feltet Hcj til prøven. Denne målemetoden kan måle materialets Hcj veldig bra, med liten utstyrsinvestering, praktisk, og ingen krav til materialets form.
(C) DC hysterese loop instrumentmetode:
Testprinsippet er det samme som måleprinsippet for hysteresesløyfen til permanentmagnetiske materialer. Hovedsakelig må det gjøres større innsats i integratoren, som kan ta i bruk ulike former som fotoelektrisk forsterkning gjensidig induktorintegrasjon, motstand-kapasitansintegrasjon, Vf-konverteringsintegrasjon og elektronisk samplingintegrasjon. Husholdningsutstyr inkluderer: CL1, CL6-1, CL13 fra Shanghai Sibiao Factory; utenlandsk utstyr inkluderer Yokogawa 3257, LDJ AMH401, etc. Relativt sett er nivået av utenlandske integratorer mye høyere enn for innenlandske, og kontrollnøyaktigheten til B-hastighets tilbakemelding er også veldig høy. Denne metoden har rask testhastighet, intuitive resultater og er enkel å bruke. Ulempen er at testdataene til μi og μm er unøyaktige, vanligvis over 20 %.
(D) Simuleringspåvirkningsmetode:
Det er for tiden den beste testmetoden for å teste myke magnetiske DC-egenskaper. Det er i hovedsak en datasimuleringsmetode av den kunstige påvirkningsmetoden. Denne metoden ble utviklet i fellesskap av Chinese Academy of Metrology og Loudi Institute of Electronics i 1990. Produktene inkluderer: MATS-2000 magnetisk materialemåleenhet (utgått), NIM-2000D magnetisk materialemåleenhet (Metrology Institute) og TYU-2000D mykmagnetisk DC automatisk måleinstrument (Tianyu Electronics). Denne målemetoden unngår kryssinterferensen fra kretsen til målekretsen, undertrykker effektivt driften til integratorens nullpunkt, og har også en skanningstestfunksjon.
Målemetoder for AC-karakteristikk av myke magnetiske materialer
Metodene for måling av AC-hystereseløkker inkluderer oscilloskopmetoden, ferromagnetometermetoden, samplingsmetoden, transientbølgeformlagringsmetoden og datamaskinstyrt AC-magnetiseringskarakteristikk-testmetode. For tiden er metodene for å måle AC-hysterese-løkker i Kina hovedsakelig: oscilloskopmetoden og datamaskinstyrt AC-magnetiseringsegenskaper testmetode. Selskapene som bruker oscilloskopmetoden inkluderer hovedsakelig: Dajie Ande, Yanqin Nano og Zhuhai Gerun; selskapene som bruker datastyrt AC magnetiseringsegenskaper testmetode inkluderer hovedsakelig: China Institute of Metrology og Tianyu Electronics.
(A) Oscilloskopmetode:
Testfrekvensen er 20Hz-1MHz, driftsfrekvensen er bred, utstyret er enkelt og betjeningen er praktisk. Testnøyaktigheten er imidlertid lav. Testmetoden er å bruke en ikke-induktiv motstand for å sample primærstrømmen og koble den til X-kanalen til oscilloskopet, og Y-kanalen kobles til sekundærspenningssignalet etter RC-integrasjon eller Miller-integrasjon. BH-kurven kan observeres direkte fra oscilloskopet. Denne metoden er egnet for komparativ måling av det samme materialet, og testhastigheten er rask, men den kan ikke nøyaktig måle de magnetiske karakteristiske parametrene til materialet. I tillegg, siden den integrerte konstanten og metningsmagnetisk induksjon ikke er kontrollert med lukket sløyfe, kan ikke de tilsvarende parameterne på BH-kurven representere de virkelige dataene til materialet og kan brukes til sammenligning.
(B) Ferromagnetisk instrumentmetode:
Den ferromagnetiske instrumentmetoden kalles også vektormetermetoden, for eksempel det innenlandske CL2-måleinstrumentet. Målefrekvensen er 45Hz-1000Hz. Utstyret har en enkel struktur og er relativt enkelt å betjene, men det kan kun registrere normale testkurver. Designprinsippet bruker fasefølsom likeretting for å måle den øyeblikkelige verdien av spenning eller strøm, samt fasen til de to, og bruker en opptaker for å avbilde materialets BH-kurve. Bt=U2au/4f*N2*S, Ht=Umax/l*f*M, hvor M er den gjensidige induktansen.
(C) Prøvetakingsmetode:
Samplingsmetoden bruker en samplingskonverteringskrets for å konvertere et høyhastighets-spenningssignal til et spenningssignal med samme bølgeform, men en svært langsom endringshastighet, og bruker en lavhastighets AD for sampling. Testdataene er nøyaktige, men testfrekvensen er opp til 20kHz, noe som er vanskelig å tilpasse til høyfrekvent måling av magnetiske materialer.
(D) Testmetode for AC-magnetiseringsegenskaper:
Denne metoden er en målemetode designet ved å utnytte kontroll- og programvarebehandlingsmulighetene til datamaskiner fullt ut, og er også en viktig retning for fremtidig produktutvikling. Designet bruker datamaskiner og prøvetakingsløkker for lukket sløyfekontroll, slik at hele målingen kan gjøres etter eget ønske. Når målebetingelsene er lagt inn, fullføres måleprosessen automatisk og kontrollen kan automatiseres. Målefunksjonen er også veldig kraftig, og den kan nesten oppnå nøyaktig måling av alle parametere til myke magnetiske materialer.
Artikkelen er videresendt fra Internett. Hensikten med videresending er å sette alle i stand til bedre å kommunisere og lære.
Innleggstid: 23. august 2024