Kjernefunksjonen til induktans er å lagre vekselstrøm (lagre elektrisk energi i form av et magnetfelt), men den kan ikke lagre likestrøm (likestrøm kan passere gjennom induktorspolen uten hindring).
Kjernefunksjonen til kapasitans er å lagre likestrøm (lagre elektrisk energi direkte på kondensatorplatene), men den kan ikke lagre vekselstrøm (vekselstrøm kan passere gjennom kondensatoren uten hindring).
Den mest primitive induktansen ble oppdaget av den britiske forskeren Faraday i 1831.
Typiske bruksområder er ulike transformatorer, motorer, etc.
Skjematisk diagram av Faraday-spole (Faraday-spole er en gjensidig induktansspole)
En annen type induktans er selv-induktansspole
I 1832 publiserte Henry, en amerikansk vitenskapsmann, en artikkel om selvinduksjonsfenomenet. På grunn av Henrys viktige bidrag innen selvinduksjonsfenomenet, kaller folk induktansenheten Henry, forkortet som Henry.
Selvinduksjonsfenomenet er et fenomen som Henry ved et uhell oppdaget da han gjorde et elektromagneteksperiment. I august 1829, da skolen var på ferie, studerte Henry elektromagneter. Han fant ut at spolen ga uventede gnister når strømmen ble koblet fra. I sommerferien året etter fortsatte Henry å studere eksperimenter knyttet til selvinduksjon.
Til slutt, i 1832, ble det publisert en artikkel for å konkludere med at i en spole med strøm, når strømmen endres, vil det genereres en indusert elektromotorisk kraft (spenning) for å opprettholde den opprinnelige strømmen. Så når strømforsyningen til spolen kobles fra, synker strømmen øyeblikkelig, og spolen vil generere en veldig høy spenning, og da vil gnistene Henry så dukke opp (høy spenning kan ionisere luften og kortslutte for å produsere gnister).
Selvinduktansspole
Faraday oppdaget fenomenet elektromagnetisk induksjon, hvor det mest sentrale elementet er at den skiftende magnetiske fluksen vil generere indusert elektromotorisk kraft.
Stabil likestrøm beveger seg alltid i én retning. I en lukket sløyfe endres ikke strømmen, så strømmen som strømmer gjennom spolen endres ikke, og dens magnetiske fluks vil ikke endres. Hvis den magnetiske fluksen ikke endres, vil ingen indusert elektromotorisk kraft genereres, slik at likestrøm lett kan passere gjennom induktorspolen uten hindring.
I en AC-krets vil retningen og størrelsen på strømmen endres over tid. Når AC passerer gjennom induktorspolen, ettersom størrelsen og retningen til strømmen endres, vil den magnetiske fluksen rundt induktoren også endre seg kontinuerlig. Endringen i magnetisk fluks vil forårsake generering av elektromotorisk kraft, og denne elektromotoriske kraften hindrer bare passasjen av AC!
Selvfølgelig hindrer ikke denne hindringen AC i å passere 100 %, men det øker vanskeligheten med å passere AC (impedansen øker). I prosessen med å blokkere AC-passering, omdannes en del av den elektriske energien til form av magnetfelt og lagres i induktoren. Dette er prinsippet for induktor som lagrer elektrisk energi
Prinsippet for induktorlagring og frigjøring av elektrisk energi er enkel prosess:
Når spolestrømmen øker - noe som får den omkringliggende magnetiske fluksen til å endres - endres magnetisk fluks - genererer omvendt indusert elektromotorisk kraft (lagrer elektrisk energi) - blokkerer strømmen fra å øke
Når spolestrømmen avtar – noe som får den omkringliggende magnetiske fluksen til å endre seg – endres magnetisk fluks – genererer den samme retningsinduserte elektromotoriske kraften (frigjør elektrisk energi) – blokkerer strømmen fra å avta
Kort sagt, induktoren er en konservativ, som alltid opprettholder den opprinnelige tilstanden! Han hater endring og tar grep for å forhindre endring av strøm!
Induktoren er som et AC-vannreservoar. Når strømmen i kretsen er stor, lagrer den en del av den, og når strømmen er liten frigjør den den for å supplere!
Artikkelens innhold kommer fra Internett
Innleggstid: 27. august 2024